Veikur bindivevna­ur Ý fiskaflaki
Gaping er heiti ß tÝ fyribrigdi­, at bindivevna­urin Ý fiskaflakinum er so miki­ veikur, at muskul segmentini detta frß hv°rjum °­rum. Hetta sŠst sum hol Ý flakinum.
Hetta fyribrigdi­ er vanligt bŠ­i hjß alifiski og villum fiski, tˇ er tÝttleikin ikki tann sami hjß teim ymisku fiskasl°gunum.

Gaping hevur stˇra neiliga ßvirkan ß metingina av kvalitetinum ß fiskinum sum matv°ra, og avlei­ingin er ni­urskur­ur Ý s°luprÝsinum. Hetta er tÝskil til stˇran ampa fyri bŠ­i ali- og fiskivinnu.

Nˇgvar kanningar hava vÝst ß, at okkurt samband er millum gaping og innihaldi av kollagen Ý bindivevna­inum. Trupulleikin tykist tˇ at vera ov samansettur til, at hetta er °ll frßgrei­ingin og eingin veit vi­ vissu, hvÝ bindivevna­urin Ý summum f°rum er so veikur.

Proteoglykanir (PG) og glykosaminoglykanir (GAG) finnast eisini Ý bindivevna­i saman vi­ kollagen, og innan s˙gdjˇr er ta­ vŠl kent, at tey hava ßvirkan ß eginleikarnir hjß vevna­inum. Hˇast hetta, so eru sera fßar kanningar gj°rdar, um hv°rja ßvirkan tey hv°r sŠr ella Ý sambandi vi­ kollagen hava ß bindivevna­in Ý fiski. 

Hendan verkŠtlanin skal tÝskil greina ta ßvirkan 
PG, GAG og kollagen hava ß bindivevna­in Ý fiski og ß fyribrigdi­ gaping.

┴sa Jacobsen, Ph.D. lesandi
Biot°kni